ennui. plenty.

For få år siden gikk det en serie på tv kalt Friends. Her var det en gjeng ugifte venner som bodde sammen under samme tak i en blokk i New York. Om serien eller trenden kom først skal jeg ikke si noe bombastisk om, men den tydliggjorde hvertfall en sosial trend. Man ventet lenger enn før med å gifte seg. Nå kunne man være ung lenger og henge med kompisene. Press fra familie og samfunn på at man skulle stifte familie og gjøre som tidligere generasjoner syntes mindre. Jeg antar store tvprodusenter gjør grundige undersøkelser før de starter produksjon av nye serier. De vil jo helst treffe så store målgrupper som mulig. Folk kunne kjenne seg igjen i Friends. Da blir jeg litt bekymret med tanke på de seriene vi har nå. Hovedpersonene er som regel veldig flinke til noe og de er enslige. I motsetning til seriene på 90-tallet virker som de ikke har lyst til å endre på dette siste faktum. Jeg leste akkurat en artikkel om dette på Salon. Her trekkes hovedpersoner i serier som House og CSI frem spesielt. Dette er populære serier med mange seere. Beyr dette at vi alle kommer til å bli enstøinger uten vilje til bryte ut av monotonien? Dersom produsentene har gjort demografiundersøkelsene sine skikkelig kan det jo tyde på det...